Kvinner i mellomkrigstida - familie og samfunn
av Hanne Marie Johansen
I lys og rørsle - fotografi av kvinner i arbeidslivet
av Ola Søndenå
Boligforholdene
Husmorhverdagen varierte naturligvis med kvinners sosiale bakgrunn og om de levde sine liv i byene eller på landsbygda. Ikke minst la boligforholdene og husstandsstørrelsen rammene for hvordan husmoryrket kunne utøves. La oss ta det siste først. Hvor mange personer hadde husmoren å stelle for, hvor mange bodde i samme hushold? I 1890 var det i gjennomsnitt 4,5 personer i hvert hushold i Norge, mot 4,3 i 1910 og 1920.
Trange leiligheter gjorde at barn var en synlig del av gatebildet. Her fra gamle sentrale boligstrøk i Bergen, i 1920-årene. Foto: O.Schumann Olsen
Den svake nedgangen i dette tidsrommet kom i første rekke av nedgangen i fertiliteten, men og i noen grad av færre tjenestefolk i husholdene. Den store endringen i husholds-størrelsen kom likevel først mellom 1930 og 1946, da det gjennomsnittlige antallet husstandsmedlemmer sank fra 4,05 til 3,22. Dette hang sammen med en markant nedgang i barnetallet og at tjenestefolkene mer eller mindre forsvant ut av familiehusholdene i løpet av mellomkrigstiden og andre verdenskrig (Homlong 2003, s. 61-71).
Husmødrenes arbeid ble lettere ved at de fikk færre å stelle for. Særlig i byene ble husholdene små i løpet av mellomkrigstiden. Hjelpemidlene i husarbeidet ble flere, og det kompenserte en god del for fravær av tjenestejente. Husmoren i middelklassen i byene hadde oftest innlagt vann alt før 1900. Elektrisiteten i private hjem ble vanlig i mellomkrigstiden, noe som selvsagt betydde en enorm arbeidsbesparelse for den som skulle koke mat, vaske, sy og holde huset godt og varmt. Ved århundreskifte hadde bare en tiendedel av norske hjem elektrisk lys, i 1920 to tredeler. Utover i 30-årene økte andelen hjem med elektrisk lys enda mer, og da begynte også elektriske hjelpemidler å komme, som strykejern, elektrisk komfyr og støvsuger (Melby 1999, s. 285-286).
Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Billedsamlingen, og Senter for kvinne og kjønnsforskning, Universitetet i Bergen. Prosjektet er støttet av Kulturnett.
© Billedsamlingen, UB