kvinner i arbeid

• Demografiske særtrekk, ekteskap og familieforhold
  • Peppermøene
  • I 1930-årene økte ekteskapshyppigheten
• Moderskapet - kvinnens kall?
  • Den demografiske transisjonen
  • Prevensjon
  • Kvinnebevegelsen og drømmen om det "frivillige moderskap"
  • Mødrehygienekontorene
• Hverdagsliv, husmortilværelse eller lønnsarbeid
  • Mellomkrigssamfunnet - fra krisesamfunn til velferdssamfunn?
  • "Husmoriseringen" av kvinnelivene
  • Nye ideal for mødre og husmødre
  • Bekjempelsen av tuberkulosen - husmoren hadde et stort ansvar
  • Boligforholdene
  • Arbeiderboligene
  • Middelklassen, god råd og lettstelte boliger
  • Hushjelpene
  • Moderskap et kall - 1900-tallet var barnets århundre
• Kvinners ulønnede arbeid
  • Bondekvinnene - "bare" husmødre?
  • Lange arbeidsøkter - et stort slit
  • Dårlig økonomi og gjeldskrise
  • Husmorhverdag uten elektrisitet og innlagt vann
  • Barnearbeid i jordbruket og i byene
• Kvinner og lønnsarbeid
  • Tjeneryrket var lenge det vanligste kvinneyrket
  • Industri og servicenæringene
  • Kampen for anerkjennelse av kvinneyrkene
  • Kvinner med egne bedrifter, handel og håndverk
  • De kvinnelige industriarbeiderne
  • Fagbevegelsen og kvinnene
• Bibliografi

• Arbeidets lys
• Dokumentasjon og iscenesetting
• Tvitydige konvensjonar
• Arrangerte augneblikk
• Fotografiske forteljingar
• Kvinnehistorier

Husmorhverdag uten elektrisitet og innlagt vann

Kvinne- og kjønnshistorikerne har pekt på at for majoriteten av bondekvinnene og husmødrene på landet ble hamskiftet merkbart først etter 1950. Ennå i Kvinne- og kjønnshistorikerne har pekt på at for majoriteten av bondekvinnene og husmødrene på landet ble hamskiftet merkbart først etter 1950. Ennå i mellomkrigstiden slet de under samme materielle og arbeidsmessige forhold som i det gamle bondesamfunnet. Jordbruksdriften ble modernisert lenge før boligen ble det. På de mindre brukene manglet som regel både bryggerhus og ordentlige kjellerrom (Avdem 1985).

Spiskammer og skapplass var det også dårlig med. Matlagingen måtte foregå ved en liten, høy kjøkkenbenk, og ofte sov noen av familiemedlemmene på kjøkkenet. Kvinners arbeidsplasser både innomhus og i fjøset var trange, små, tungvinte, upraktiske og skitne. Det meste av mellomkrigstiden var innlagt vann og elektrisk strøm en sjeldenhet på de mange småbrukene og mindre bondegårdene rundt om i landet. I tilfelle elektrisitet fantes i private hjem var kapasitet så liten at husmoren ikke kunne ta i bruk strykejern eller andre tekniske hjelpemidler. Sommeren 1940 ble det foretatt en liten stikkprøve om vannforsyningen i private hjem i en stor jordbruksbygd i Akershus fylke. Det viste seg da at av 30 småbruk hadde to innlagt vann både i fjøset og i kjøkkenet og en bare i fjøset. "Når gjenta gifter seg, får hun en vassæle i brurgave" er et ordtak fra Modum. Det kunne nok gjelde for de øvrige delene av landet også, om vi snakker om tiden før 1950 (Agerholdt m.fl. 1940, s. 74-75).

Tjenere i landsens hushold

Også på landsbygda forsvant tjenerne etter 1900, først de mannlige, så de kvinnelige. I mellomkrigstiden var det for det meste bare storgårdene som hadde mannlige tjenere, dreng, sveitser, eller griserøkter. Å ha tjenestejente var fortsatt mye mer vanlig enn i byene, men ikke en selvfølge som det hadde vært i det gamle bondesamfunnet.

• Forrige - Dårlig økonomi og gjeldskrise
• Neste - Barnearbeid i jordbruket og i byene

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Billedsamlingen, og Senter for kvinne og kjønnsforskning, Universitetet i Bergen. Prosjektet er støttet av Kulturnett.

© Billedsamlingen, UB