kvinner i arbeid

• Demografiske særtrekk, ekteskap og familieforhold
  • Peppermøene
  • I 1930-årene økte ekteskapshyppigheten
• Moderskapet - kvinnens kall?
  • Den demografiske transisjonen
  • Prevensjon
  • Kvinnebevegelsen og drømmen om det "frivillige moderskap"
  • Mødrehygienekontorene
• Hverdagsliv, husmortilværelse eller lønnsarbeid
  • Mellomkrigssamfunnet - fra krisesamfunn til velferdssamfunn?
  • "Husmoriseringen" av kvinnelivene
  • Nye ideal for mødre og husmødre
  • Bekjempelsen av tuberkulosen - husmoren hadde et stort ansvar
  • Boligforholdene
  • Arbeiderboligene
  • Middelklassen, god råd og lettstelte boliger
  • Hushjelpene
  • Moderskap et kall - 1900-tallet var barnets århundre
• Kvinners ulønnede arbeid
  • Bondekvinnene - "bare" husmødre?
  • Lange arbeidsøkter - et stort slit
  • Dårlig økonomi og gjeldskrise
  • Husmorhverdag uten elektrisitet og innlagt vann
  • Barnearbeid i jordbruket og i byene
• Kvinner og lønnsarbeid
  • Tjeneryrket var lenge det vanligste kvinneyrket
  • Industri og servicenæringene
  • Kampen for anerkjennelse av kvinneyrkene
  • Kvinner med egne bedrifter, handel og håndverk
  • De kvinnelige industriarbeiderne
  • Fagbevegelsen og kvinnene
• Bibliografi

• Arbeidets lys
• Dokumentasjon og iscenesetting
• Tvitydige konvensjonar
• Arrangerte augneblikk
• Fotografiske forteljingar
• Kvinnehistorier

Kampen for anerkjennelsen av kvinneyrkene

Ugifte og gifte kvinner innen middelklasseyrkene og servicenæringene hadde det til felles at de kjempet for status og anerkjennelse for arbeidet de utførte og for likelønn og like rettigheter med menn. Det var ingen selvfølge at tradisjonelle kvinneoppgaver som sykepleie skulle oppfattes som arbeid som fortjente lønn. men med barnehagelærerinner, sykegymnaster og sosionomer hevdet sykepleierne at de faktisk dannet egne profesjoner. Det gjaldt å klargjøre hva gruppen stod for, utdanningsgrunnlaget og grensene mot "naboyrkene" (Melby 1999, s. 277).

Lærerinnene - de gifte ble presset ut i arbeidsledighet

Lærerinnene måtte ikke bare forsvare retten til lønn på linje med menn. De måtte også kjempe for retten til ansettelsen i mellomkrigstiden. Lærerinnene stod sterkt ved inngangen til mellomkrigstiden, til tross for at de ikke hadde ledende stillinger, arbeidet deltid og for det meste bare var å finne i barneskolen, ikke i middelskolen og gymnasene. De utgjorde hele 45 prosent av lærerstaben i folkeskolen i 1920 og hadde fått gjennomslag for likelønn med mannlige lærere. Vi kan snakke om en feminisering av skolen, men utover i mellomkrigstiden stoppet denne prosessen opp. Det kom tilbakeslag.

Hver familie - ett levebrød

I skolen som i andre statlige og kommunale etater ble gifte kvinner utestengt dersom mannen var i arbeid. Ny lover bestemte at hver familie måtte greie seg med ett levebrød i tider med arbeidsledighet. Kvinnene ble ofret. Kvinnene som sist rykket inn i ervervslivet, måtte ikke bare nøye seg med de minst betalte jobbene, og de mest ensformige. De måtte også gå først. Denne politikken hadde støtte langt inn i sosialdemokratenes rekker og ble først oppgitt da den økonomiske krisen var over i 1930-årene.

• Forrige - Industri og servicenæringene
• Neste - Kvinner med egne bedrifter, handel og håndverk

© Billedsamlingen, UB