kvinner i arbeid

• Demografiske særtrekk, ekteskap og familieforhold
  • Peppermøene
  • I 1930-årene økte ekteskapshyppigheten
• Moderskapet - kvinnens kall?
  • Den demografiske transisjonen
  • Prevensjon
  • Kvinnebevegelsen og drømmen om det "frivillige moderskap"
  • Mødrehygienekontorene
• Hverdagsliv, husmortilværelse eller lønnsarbeid
  • "Husmoriseringen" av kvinnelivene
  • Nye ideal for mødre og husmødre
  • Bekjempelsen av tuberkulosen - husmoren hadde et stort ansvar
  • Boligforholdene
  • Arbeiderboligene
  • Middelklassen, god råd og lettstelte boliger
  • Hushjelpene
  • Moderskap et kall - 1900-tallet var barnets århundre
• Kvinners ulønnede arbeid
  • Bondekvinnene - "bare" husmødre?
  • Lange arbeidsøkter - et stort slit
  • Dårlig økonomi og gjeldskrise
  • Husmorhverdag uten elektrisitet og innlagt vann
  • Barnearbeid i jordbruket og i byene
• Kvinner og lønnsarbeid
  • Tjeneryrket var lenge det vanligste kvinneyrket
  • Industri og servicenæringene
  • Kampen for anerkjennelse av kvinneyrkene
  • Kvinner med egne bedrifter, handel og håndverk
  • De kvinnelige industriarbeiderne
  • Fagbevegelsen og kvinnene
• Bibliografi

• Arbeidets lys
• Dokumentasjon og iscenesetting
• Tvitydige konvensjonar
• Arrangerte augneblikk
• Fotografiske forteljingar
• Kvinnehistorier

Middelklassen, god råd og lettstelte boliger

Kvinner i middelklassen og i den sosiale og økonomiske eliten levde selvsagt helt andre husmorliv enn det arbeiderklassens kvinne gjorde 1918-1940. De var sterkere "husmoriserte" enn arbeiderklassens husmødre fordi deres lønnsinntekt ikke var nødvendig i familien.

Fra forrådshushold til forbrukshushold

Til omkring 1900 var det vanlig at husmødre i middelklassen og overklassen førte forrådshushold. Det vil si de kjøpte inn i stort og tjenestefolkene bakte, slaktet, hermetiserte, syltet og saftet til husholdets forbruk av matvarer i løpet av en hel sesong. Etter 1900 begynte mange av disse husmødrene å praktisere forbrukshushold ved å handle inn det de trengte litt etter hvert i lokale kolonial- og fetevarebutikkene.

Disse butikkene fikk stadig bedre og mer variert vareutvalg. Forbrukshusholdet slo først igjennom i byene der det fantes butikker av mange slag. Husmødrene i middelklassen framsto tidligere enn arbeiderklassehusmødrene som en viktig forbrukergruppe. De ledet an i å ta i bruk mange av de nye forbruksvarene som ble markedsført i perioden.

Som nevnt ble husmødre generelt møtt med nye krav i mellomkrigstiden. Matstellet og hygienen måtte forbedres av hensyn til folkehelsen. Det var budskapet fra et samlet "ekspertkorps" og fra store deler av kvinnebevegelsen. Middelklassehusmoren var nok særlig målgruppen for dette budskapet. Hun hadde ressurser til å etterleve den nye tids krav. I arkitekturen var funkisstilen på moten, noe som nettopp la til rette for lyse, "hygieniske" og støvfrie hjem. I hovedstaden for eksempel kunne mange i middelklassen flytte ut av tungvinte, gamle og trekkfulle boliger til moderne leiligheter med oljefyr, sentralvarme, vannklosett og bad i den nye Sinsen-byen i 1930-årene.

Høye krav i husstellet

Selv om middelklassehjemmene ble lettstelte, forsvant ikke behovet for rengjøring. Kravene til hygiene hadde jo økt. Og selv elektriske komfyrer krevde at noen lagde mat på dem. Oppvasken måtte tas og barna passes og oppdras. Et påtrengende spørsmål ble om husmødrene skulle utføre husarbeid og praktisk barneomsorg alene, eller om de trengte en hushjelp til dette arbeidet.

• Forrige - Arbeiderboligene
• Neste - Hushjelpene

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Billedsamlingen, og Senter for kvinne og kjønnsforskning, Universitetet i Bergen. Prosjektet er støttet av Kulturnett.

© Billedsamlingen, UB