kvinner i arbeid

• Demografiske særtrekk, ekteskap og familieforhold
  • Peppermøene
  • I 1930-årene økte ekteskapshyppigheten
• Moderskapet - kvinnens kall?
  • Den demografiske transisjonen
  • Prevensjon
  • Kvinnebevegelsen og drømmen om det "frivillige moderskap"
  • Mødrehygienekontorene
• Hverdagsliv, husmortilværelse eller lønnsarbeid
  • Mellomkrigssamfunnet - fra krisesamfunn til velferdssamfunn?
  • "Husmoriseringen" av kvinnelivene
  • Nye ideal for mødre og husmødre
  • Bekjempelsen av tuberkulosen - husmoren hadde et stort ansvar
  • Boligforholdene
  • Arbeiderboligene
  • Middelklassen, god råd og lettstelte boliger
  • Hushjelpene
  • Moderskap et kall - 1900-tallet var barnets århundre
• Kvinners ulønnede arbeid
  • Bondekvinnene - "bare" husmødre?
  • Lange arbeidsøkter - et stort slit
  • Dårlig økonomi og gjeldskrise
  • Husmorhverdag uten elektrisitet og innlagt vann
  • Barnearbeid i jordbruket og i byene
• Kvinner og lønnsarbeid
  • Tjeneryrket var lenge det vanligste kvinneyrket
  • Industri og servicenæringene
  • Kampen for anerkjennelse av kvinneyrkene
  • Kvinner med egne bedrifter, handel og håndverk
  • De kvinnelige industriarbeiderne
  • Fagbevegelsen og kvinnene
• Bibliografi

• Arbeidets lys
• Dokumentasjon og iscenesetting
• Tvitydige konvensjonar
• Arrangerte augneblikk
• Fotografiske forteljingar
• Kvinnehistorier

Kvinner med egne bedrifter, handel og håndverk

Det er en lang historisk tradisjon i Norge for at enker kunne drive den avdøde ektemannens næringsvirksomhet videre ved hjelp av en eller flere svenner. Til forskjell fra gifte kvinner var alle enker i det gamle samfunnet formelt myndige, om lag som menn, mens ugifte kvinner og koner var umyndige og under ektemannens vergemål. I økonomiske forhold og i forretningslivet betydde dette at enker kunne slutte egne kontrakter angående produksjon, kjøp og salg. Først med liberaliseringen av håndverks- og handelslovgivningen på 1800-tallet fikk alle voksne kvinner samme rett som enkene i det økonomiske livet og juridisk mulighet til å drive sin egen bedrift. Dette betydde ikke at det var lett for kvinner å drive med handel og håndverk i det moderne industrisamfunnet (Johansen 2004).

Manglende formalkompetanse og kapital stoppet flere kvinner enn menn i det å bli selvstendig næringsdrivende. I mellomkrigstiden gjaldt det for kvinnene som for menn at arbeidsledigheten fungerte som en ekstra tvang til å ta sjansen noe for seg selv.

Vi mangler systematisk kunnskap om sysselsetting for kvinner i handels- og håndverksnæringer, og i andre næringer også. Mange kvinner kombinerte ulike former for næringsvirksomhet med det å være husmor eller bare "hjemmeværende datter". Det er gjort anslag som viser at ti-tusenvis av gifte kvinner i Norge i første del av 1900-tallet arbeidet i industriell hjemmeproduksjon, men i statistikken er disse nevnt som husmødre. Kvinners innsats i handel og industri er med andre ord underregistrert og vanskelig å dokumentere (Melby 1999. s. 272).

Av avisannonser og andre kilder kan vi se at kvinner prøvde seg som danse-og pianolærinner i mellomkrigstiden. Kulturfeltet var viktig. Noen fant også sysselsetting som håndverkere. Søm var tradisjonelt kvinnesyssel. Det fantes kvinnelige skreddere og motehandlere.

• Forrige - Kampen for anerkjennelse av kvinneyrkene
• Neste - De kvinnelige industriarbeiderne

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Billedsamlingen, og Senter for kvinne og kjønnsforskning, Universitetet i Bergen. Prosjektet er støttet av Kulturnett.

© Billedsamlingen, UB