kvinner i arbeid

Kvinner i mellomkrigstida - familie og samfunn

av Hanne Marie Johansen

I lys og rørsle - fotografi av kvinner i arbeidslivet

av Ola Søndenå

Tjeneryrket var lenge det vanligste kvinneyrket

Som nevnt var det tjenermangel i mellomkrigstiden. Ikke desto mindre var tjeneryrket det vanligste kvinneyrket, etter husmoryrket. Det fantes 120.000 kvinnelige tjenere (inkludert hushjelper) i Norge så sent som i 1930, men bare 15.000 i 1960 (Sandvik 1999, s. 282). Vi skal nå se litt nærmere på denne store kvinne-yrkesgruppen.

De fleste tjenestejenter eller hushjelper i byene i mellomkrigstiden var unge jenter fra landsbygda. Statistisk Sentralbyrå foretok en undersøkelse av arbeidsforholdene av tjenestejenter i by i 1938, basert på spørreundersøkelse av et representativt utvalg. Denne undersøkelsen fikk fram at majoriteten av de spurte ønsket seg annet arbeid og så på arbeidet sitt som noe midlertidig. Svært mange var også lite fornøyd med arbeidsforholdene. Tjenestejentene viste til at det var lange arbeidsdager, dårlig lønn, nesten ikke fritid og ferie og praktisk talt ikke mulighet for privatliv. Flere nevnte også at de ikke fikk respekt fra sin arbeidsgiver. En av dem uttalte: Man er ikke regnet som et menneske, men som en maskin som kan gå 15-16 timer i døgnet. Over halvparten av hushjelpene i byene hadde en arbeidsdag på over 12 timer og det var heller uvanlig med faste avtaler om kvelds- og helgefri. (Wærness 1982, s. 62-63).

Når det gjelder hushjelpene på landet og hvilke forhold de arbeidet under har vi ikke norske studier å støtte oss til. Men igjen kan vi trekke på svenske undersøkelser som fikk fram at i tidsrommet 1929 til 1938 var brutto arbeidstid for landsens tjenestejenter 86 timers uke om vinteren og 90 timer om sommeren. (se foran). Fri om hverdagen forekom sjelden, men annen hver eller tredjehver søndag kunne være fridag, hele dagen. Ferien var for det meste bare en uke pr. år, mot i byen to-tre uker pr. år. Forholdene i Sverige var neppe så forskjellige fra Norge. Ikke til å undres at mange tjenestejenter søkte lykken i Oslo og i de andre byene. Men var det mulig å finne utkomme der? Hvordan kunne kvinner livberge seg om de ikke var husmødre og ikke tjenere?

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Billedsamlingen, og Senter for kvinne og kjønnsforskning, Universitetet i Bergen. Prosjektet er støttet av Kulturnett.