Kvinner i mellomkrigstida - familie og samfunn
av Hanne Marie Johansen
I lys og rørsle - fotografi av kvinner i arbeidslivet
av Ola Søndenå
Barnearbeidet i jordbruket og i byene
Gjetergutt ca. 1910. Foto: Knud Knudsen & Co
Barneomsorgen på den norske landsbygden kunne vanskelig bli den beste når mødrene slet seg ut med husarbeid og gårdsarbeid. Barna tok også selv tunge tak. Undersøkelser har vist at det store hamskiftet ikke førte til avvikling av barnearbeidet i jordbruket og arbeidet ble heller mer hardt og trettende for barn enn det hadde vært før moderniseringen. Krav om effektivitet i jordbruksdriften gjorde at både kvinner og barn måtte presse seg minst like tungt som i "gamle dager".
På slutten av 1800-tallet ble barnearbeidet i industrien regulert, og etter hvert kom det forbud mot å ansette mindreårige i fabrikkhallene, i verkstedene, på sagbrukene osv. Forbudet mot barnearbeidet ble ikke alltid respektert. Et stort billedmateriale fra norske bedrifter viser med all tydelighet at barn fantes på mange industriarbeidsplasser også på begynnelsen av 1900-tallet.
Hermetikkfabrikk på Askøy, Bergen. Legg merke til den lille gutten i bakgrunnen. Klikk på den hvite rammen for å se et utsnitt. Foto: Atelier KK,1924.
Se bilder av barn i arbeid:
Noen ganger var de der i følge med foreldre, og hjalp mot og far med akkorden, eller de hadde selvstendige oppdrag for bedriftseieren. Barnearbeidet fortsatte dessuten i rimelig stort omfang i servicenæringene i byene.
Barn og unge tok for eksempel ofte jobben som bud, løpergutt og løperjente som det het i Bergen. Først med framveksten av utdanningssamfunnet i etterkrigstiden ble barnearbeidet mer eller mindre fullstendig avviklet.
Fra venstre: (1) Vanlig barnearbeid i byen: Løpegutt i Bergen. (2) Avisbud, Bergen ca. 1930. Foto: O.Schumann Olsen.
Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Billedsamlingen, og Senter for kvinne og kjønnsforskning, Universitetet i Bergen. Prosjektet er støttet av Kulturnett.
© Billedsamlingen, UB